Hogne Wikeland for folk i Troms

Vi blir stadig minnet på fra ulike forskningsmiljø verden over om forverringen av klima- og mljøutfordringene . I 2050 kan havnivået ha steget med 1.meter. Havstigningen ser ut til å gå dobbelt så fort som FN sitt klimapanel estimerte. Landis og havis over hele jordkloden smelter mye raskere enn noen trodde for bare få år siden. Det fører blant annet til et stort ferskvannsproblem for store deler av verdens befolkning. Havtemperaturen og temperaturen på jorda forøvrig øker, noe som vil utfordre dyre- og planteliv både i havet og på land.

I 2050 har de som blir født i år passert 40 år. Det er litt av noen utfordringer vi overlater til barna og barnebarna våre og fremtidens generasjoner.

Vi som er voksen i dag må handle i dag og ta innover oss alvoret i klima- og miljøproblematikken.

Fossil energi – dvs kull, olje og gass er miljøverstinger. I dag er verden avhengig av denne formen for energi. Den tredje verden vil nok være avhengig av fossil energi lenger enn oss. Det må vi ta innover oss og det betyr at den vestlige verden må akseptere større klimakutt enn hva vi kan forvente av landene i den tredje verden. Tiden vi bruker på å kvitte oss med denne oljeavhengigheten må derfor være kortest mulig.

Da er det ikke rett vei å gå og bruke store menneskelige og økonomiske ressurser på å lete etter enda mer fossil energi i våre mest sårbare havområder.

Å åpne opp for olje og gassproduksjon utenfor Lofoten/Vesterålen og Senja blir derfor feil.Det blir veldig feil.

For det første – det er ikke tilførsel av mer fossil energi vi treng – tvert imot.

For det andre – føre var - prinsippet . På vegne av kommende generasjoner kan vi ikke risikere framtiden til gyteområdet for fisken. Vi kan ikke risikere det biologiske mangfoldet i dette sårbare havområdet. På verdensbasis er dette biologiske mangfoldet unikt og området vurderes av den grunn på FNs verdensarvliste.

Framtidens arbeidsplasser er ikke olje- og gassarbeidsplasser. Framtidens arbeidsplasser innenfor energifeltet ligger i det å utvikle og å sette i produksjon alternative energikilder.Dette kan være vindkraft og havkraft, solenergi, bioenergi, vannkraft, jordvarme og mye mer.

Et godt eksempel  er vårt lokalt baserte og regionalt eide Hydra Tidal, Jeg er overbevist om at deres finasielle utfordringer løses innen kort tid og at ENOVA bevilger de penger det er søkt om for å starte prøvedrift  neste sommer. Dette er fremtiden. Dette selskapet alene kan generere over 1000 arbeidsplasser.

Mange av de som i dag bruker sine teknologiske og økonomiske ressurser innenfor olje/gassproduksjon er de samme som skal utvikle og forme framtidens miljøriktige og miljøvennlige løsninger.

Statoil og Statkraft for eksempel med sine store menneskelige og økonomiske ressurser kan og må ha en viktig rolle i en slik utvikling. Det samme kan og må andre næringer også ha. Vi må og kunne forvente at det dannes  spennende forskningsmiljøer og  virksomheter med mange nye og spennende arbeidsplasser som følge av ei sånn utvikling.

Her kan vår landsdel være i førersetet. Men da må vi være villige til å satse.  Harstad og vår region kan få en betydelig rolle  hvis vi tør være offensive nok.

Men da må alle gode krefter jobbe i lag. Da må offentlige og private interesser, fagbevegelsen, næringslivet og utdanningsinstitusjonene samarbeide. Dette samarbeidet må være konstruktivt og fremtidsrettet. De menneskelige ,politiske og økonomiske krefter må forenes .Da er det ikke for sent.

SV er et parti med et sterkt miljøfokus og er for et varig vern av disse sårbare havområdene – husk det når du avgir din stemme ved valget.

Hogne Wikeland

Asyldebatten i Norge er  i dag en eneste stor avsporing. Norge fører i dag en for streng asylpolitikk, og i den offentlig debatt framstilles asylsøkere som lykkejegere og kriminelle. Høyre og Frp konkurrerer om å ha den strengeste asylpolitikken. De roper høyt om at vi nærmest er invadert av asylsøkere, og krever innstramminger for å stoppe tilstrømningen. Dermed gir de inntrykk av at politiske vedtak kan regulere tilstrømningen av asylsøkere.

Det er en utfordring at stadig flere land i Europa strammer inn sin asylpolitikk, og at dette   påfører andre land større byrder. Svaret er imidlertid ikke å delta i konkurransen slik Frp og H vil, men å få andre land til å etterleve sine forpliktelser i større grad, slik at den negative spiralen kan brytes. Bare slik kan vi sikre en asylpolitikk hvor det reelle beskyttelsesbehovet ligger til grunn.

Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningekonvensjonen krav på beskyttelse. Det er dette som bør være utgangspunktet for asyldebatten. Ikke et ensidig fokus på antall asylsøkere. Økningen i antall asylsøkere gjenspeiler først og fremst en dramatisk situasjon i en rekke land ute i verden. Svært mange av de som kommer har behov for beskyttelse. Siden 2006 har krigen i Afghanistan blitt stadig verre. Konfliktnivået har økt i Somalia og en rekke andre steder i verden. Samtidig ser vi at klimaendringene fører til flere flyktninger i verden.

Norge kan naturligvis ikke ta i mot alle som flykter fra sine hjemland. Derfor må vi jobbe for den fredspolitikken som er nødvendig for å sørge for at de 42 millionene som i dag er på flukt igjen skal være trygge i sine egne land. Derfor jobber vi for en bistands- og klimapolitikk som ikke  medfører at nye millioner av mennesker blir drevet på flukt av fattigdom og naturkatastrofer.

SV vil ha en raus, ansvarlig og human asylpolitikk. Samtidig må vi selvfølgelig diskutere hvordan de som kommer bør tas i mot og inkluderes i det norske samfunnet. Samtidig skal de som ikke har behov for beskyttelse returneres.

Alle asylmottak må drives på en forsvarlig og profesjonell måte.
SV mener at situasjonen for flyktninger og asylsøkere på mottak må forbedres. Målet må være at tiden på mottak skal være kortest mulig. Tiden må mottak er også første skritt på veien mot vellykket integrering. Det må gis tilbud om norskopplæring, psykiatrisk hjelp og barnehage/sfo. Alle kommuner med asylmottak bør ha lokale integreringsprogram for å få flyktninger i utdanning eller arbeid så raskt som mulig. Staten må bidra med midler til dette arbeidet.

Grunnen til at mange kommer til Europa for å søke asyl handler ikke om en feilslått asylpolitikk. Det handler om en verden hvor mange mennesker lever i nød, undertrykkes og er i krig. Økning i antall asylsøkere til Norge skyldes også at flere mennesker har behov for beskyttelse, og ikke en for ”snill”  asylpolitikk som Frp og Høyre vil ha oss til å tro. Siv Jensen vil heller gi skattelette til de rike enn å ha asylmottak( på tv 2.sept i duell med Stoltenberg).

Hogne Wikeland

2.kandidat Stortinget, Troms SV

En god fellesskole er viktig for å gi alle barn en god oppvekst og en solid utdanning. Fortsatt går alt for mange norske barn ut av skolen uten å ha lært det de skulle. Jeg vet at det ofte er disse barna som får problemer senere i livet. Vi vet også at de som ikke lykkes i skolen ofte har foreldre med lav utdanning og status. Derfor er det så viktig at vi skaper en god fellesskole som utjevner sosiale ulikheter og gir alle barn muligheter til å lære.

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at mye tid går bort til papirarbeid. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen.

Jeg tror på forskningen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. 

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil vi i SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene kan stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning.

Hogne Wikeland

2.kandidat til Stortinget for Troms SV

SV har dokumentert i en rapport at Frp og Høyre er enige om gi mer til de rike enn til vanlige folk. Mange av de aller rikeste blir sannsynligvis nullskatteytere om Høyre og FrP får bestemme.

Denne avsløringen faller spesielt FrPs Per Sandberg tungt for hjertet, i et innlegg i en avis tidligere i sommer  . Men Sandberg svarer ikke på utfordringen, og avfeier det som en ”eventyrfortelling”. Men faktum er jo at en person som tjener 150.000 kr. vil bare få 800 kr. i skattelette i året om Høyre og FrP får bestemme. En inntekt på 400.000 kr vil gi 2.480 kr i skattelette. Til sammenligning er Høyre og FrP enige om å gi Stein Erik Hagen rundt 13,8 millioner kr. i året i skattelette. De fleste rikingene slutter sannsynligvis å betale skatt.

Dette gir dårlig fordeling. SV vil heller bruke disse pengene på offentlig velferd for alle. Barnehageutbygginga er et godt eksempel på hvordan slik velferd kommer folk flest til gode. En barnehageplass skal nå koste maks 2330 kroner. Før vi innførte maksprisen kunne plassene koste foreldrene over 5000 kr. i måneden. Nå vil vi videre. Vi ønsker å styrke kvaliteten i barnehagene. Vi ønsker å redusere prisene på SFO. Vi ønsker flere timer i skolen, og gi barna tilbud om leksehjelp på skolen. Vi ønsker også å gi kvinner en mer rettferdig lønn.

Frps usosiale kutt

• Enslige forsørgere skal ikke lenger få utdanningsstønad.    (- 32 mill.)
• Sosialhjelpsmottakere på vei over i jobb mister retten til kvalifiseringsstønad.

(- 560 mill.)

• Arbeidsløse i staten skal ikke lenger få ventelønn. (- 70 mill.)
• All støtte til samiske barnehager og grunnopplæring kuttes og andre utgifter til den samiske befolkning barberes. ( - 250 mill.)
• Opplæringen i norsk og samfunnsfag for asylsøkere fjernes helt ( - 104 mill.)
• Alle tiltak rettet spesielt mot homofile og lesbiske mister støtten ( - 7.7 mill.)
• Eldre innvandrere som har kommet til Norge sent i livet mister pensjonen og må over på sosialhjelp. ( - 300 mill.)
• Færre sosialt vanskeligstilte får krav på bostøtte. ( - 229 mill.)

Totalt er disse kuttene på 1552,7 mill. kroner, over 1,5 milliarder kroner. Frp tar fra utsatte grupper og de som har lite eller ingenting og gir til dem som har mest fra før.

Oppgitt kilde til disse tallene er Frps alternative statsbudsjett for 2009.

Det er et politisk valg om hvordan vi bruker pengene; skattelette eller velferd. Den samme krona kan bare brukes én gang.

Men når noen av Norges rikeste menn, Stein Erik Hagen, Ola Mæle og Jan Haudemann-Andersen med flere kjemper for FrP, forteller dette egentlig alt. FrP er en turboversjon av Høyre. Når de rike gir pengestøtte til FrP er dette kun utgifter til inntekts ervervelse.

Hogne Wikeland

2.kandidat til Stortinget for Troms SV

Høyre og Frp svikter forskning og næringsutvikling i Troms

Det er kunnskapsbaserte og miljøvennlige arbeidsplasser vi skal leve av i framtiden. Høyre og Frp svikter næringsutviklingen i Nord-Norge ved å stemme mot regionale forskningsfond.

For Nord-Norge utgjør dette minst 27 millioner kroner i 2010. I tillegg til dette minimumsbeløpet kommer det  Nord -Norge som region vinner i konkurransen om de siste 15 % i fondet som fordeles etter nasjonal konkurranse.

For forskningsbedrifter er dette en kjempemulighet for å ta del i forskning som Høyre og Frp vil nekte bedrifter og forskningsinstitusjonene å delta i.

Bedrifter som søker kan inngå samarbeid med en høgskole eller universitet og derigjennom være aktuell for disse midlene.

Mange forskningsbaserte bedrifter også i Nord-Norge sliter med å nå opp i konkurransen om forskningsmidler på de store og nasjonale arenaene for utdeling av forskningsmidler.

Derfor er regionale forskningsfond veldig viktig for utviklingen av næringslivet i Nord-Norge.

Den rødgrønne regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2009 å opprette et regionalt forskningsfond på 6 mrd. kroner. Avkastingen, 212 millioner kroner, vil være tilgjengelig fra 1.januar 2010 og går til de sju regionale forskningsfondene.

Kunnskapsdepartementet styrer de regionale forskningsfondene og fylkeskommunene har flertall. Fondenes bevilgninger skal baseres på en felles, regional forskningsstrategi som de aktuelle fylkene må enes om. For vår det vil det si Nordland, Troms og Finnmark.

Høyre og Frp stemte imot disse fondene. De svarer at de heller vil bruke disse pengene i det ordinære forskningsfondet. Det vil ikke løse Nord-Norges store utfordringer med å utvikle innovative, forskningsbaserte, miljøvennlige, nye og trygge arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet har nå sagt at de ønsker å utsette innføringen av EUs postdirektiv og at de vil vurdere bruk av reservasjonsretten. For oss er dette en kvart seier, men saken er ikke avgjort. De som vil ha et likeverdig posttilbud i hele landet må stemme SV.

Spørreundersøkelsen til Nei til EU viste at nesten alle AP-kandidatene svarte vet ikke på spørsmålet om reservasjonsretten burde brukes mot postdirektivet. De bør fortsatt avkreves svar på om de bare vil utsette en ubehagelig avgjørelse, eller om de vil gå aktivt ut mot direktivet.

Direktivet skulle vært iverksatt innen utløpet av 2011, men EU har åpnet for at de enkelte land kan be om å få utsette innføringen til 2013. 16 EU land har bedt om utsettelse, så en norsk utsettelse vil ikke vekke spesiell oppsikt i Brussel.

Selv ved å utsette innføringen til 2013 må avgjørelsen om å godta direktivet tas i neste stortingsperiode. Velgerne har fortsatt krav på å vite hva stortingskandidater mener om å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet.

Frp vil i sitt partiprogram legge ned Utrykningspolitiet (UP). Siv Jensen sa på TV2-nyhetene: ” Vi skal frigjøre et betydelig antall av UPs personell, så de kan slutte å stå med disse målerne sine, og heller bekjempe de kriminelle bandene som reiser fra by til by og raner folk.”

Frp vil ha høyere fartsgrenser, færre fartskontroller og salg av øl, vin og brennevin på bensinstasjonene. Dette er en oppskrift på flere ulykker på veiene. .

I sommer foreslo Jan Arild Ellingsen, Frps justispolitiske talsmann salg av øl,vin og brennevin på bensinstasjoner.

Frp hevder alltid at veiene har skylda og ikke den enkelte bilist. I 2008 sa nestleder Per Sandberg at Frp vil bygge veier som gjør det risikofritt å kjøre for fort eller kjøre med promille.

Frp gikk imot prikkbelastning for farlig kjøring – som vi nå har innskjerpet ved at 6 og ikke 8 prikker fratar folk førerkortet.

På tre år har politiet tatt rundt 10 000 fartssyndere rundt norske skolegårder. Altså der våre barn ferdes.

I juni og juli 2007 mistet 1010 personer førerkortet på grunn av for høy fart. I 2009 er tilsvarende tall 1277, og økningen på 26 % skuffer ikke bare UP-sjef Odd Reidar Humlegård, men alle som er opptatt av trafikksikkerhet.

SV vil styrke UP  og vi vil ha nulltoleranse for høy fart og rus i trafikken.

Ingeborg Dahl- Hilstad i Landsforeningen for trafikkskadde sa til TV2: ” Det vi vet er at man må ha en reell risiko for å bli tatt ellers vil folk oppføre seg dårligere i trafikken og liv vil gå tapt.”

Vi vil bygge tryggere veier, vi vil får fart på byggingen av midtdelere mor møteulykker. Men veiene har ikke hovedskylden for ulykkene. 7 av 10 ulykker skyldes helt eller delvis uaktsom kjøring.

Vi vil av miljøhensyn redusere biltrafikken og ha mye av varetransporten over fra vogntog til jernbane og skip.

Vi må kjempe mot døden på veiene. Det er dagens arbeid med trafikksikkerhet, fartsgrenser og fartskontroller inkludert, som gjør at Norge er blant de landene i verden som er minst farlig i trafikken. Vi ligger på 3 – 4 plass i Europa.

Store verdier skapes i distriktene, og Norge er avhengig av at folk bor og arbeider i hele landet. SV vil føre en næringspolitikk som skaper trygge arbeidsplasser i distrikts-Norge. Det må legges til rette for en god infrastruktur, og det offentlige må bidra mer til innovasjon og næringsutvikling utenfor sentrale strøk.

I dag glir Norge mot Oslofjorden. Vi opplever en stadig sterkere sentralisering. I 2008 opplevde 271 av landets 430 kommuner netto utflytting. Fortsatt sentralisering vil gi økt press på arealer i byene, høyere boligpriser og større trafikk- og miljøproblemer. Det viktigste vi kan gjøre for å opprettholde spredt bosetting er å styrke kommuneøkonomien og å sikre trygge arbeidsplasser og god infrastruktur over hele landet.

Derfor vil SV:

• Ha som hovedprinsipp at nye statlige arbeidsplasser legges utenfor Oslo.
• At staten bidrar med investeringsstøtte til etablering og utvidelse av bedrifter i distriktene.
• Styrke de regionale forskningsfondene for å skape arbeidsplasser basert på regionale fortrinn.
• Stimulere til et fortsatt aktivt landbruk i hele landet.
• Skape miljøvennlige distriktsarbeidsplasser ved å satse på fornybar energi.
• Prioritere veibygging og rassikring i distriktene, framfor nye veier i sentrale strøk.
• Avvise EUs postdirektiv for å sikre gode og like posttjenester over hele landet.

Hogne Wikeland

2.kandidat til stortinget for Troms SV

.

EU har estimert verdens miljøteknologimarked til minst 4000 milliarder kroner per år, med en årlig vekstrate på 5 – 20 %.  Allerede i 2008 var miljøteknologimarkedet større enn helseindustrien.

Tyskland alene regner med at flere mennesker vil arbeide innen fornybar energi enn innenfor bilindustrien innen 2020. Over 800 000 mennesker arbeider i dag i den tyske bilindustrien.

Vi må møte den økonomiske krisen med løsninger for fremtiden. SV vil føre en aktiv næringspolitikk der kunnskap og miljøvennlig omstilling står i sentrum. Norge kan aldri vinne en konkurranse om lav lønn mot Kina, Polen eller andre lavkostland. Derfor må vi satse på kompetanse og utdanning slik at norske bedrifter kan lage så gode og avanserte produkter at flytting til lavkostland blir utelukket.

SV vil øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning og øke støtten til kunnskapsbedriftene. Norsk industri må få gode og langsiktige rammevilkår som stimulerer til økt produktivitet.

Ved å skape miljøvennlige arbeidsplasser over hele landet, kan Norge bli et miljøvennlig samfunn. Investerer vi i miljøteknologi og ny industri i dag, får vi igjen både arbeidsplasser og et bedre miljø i fremtiden.

Vi må bruke statens eierskap aktivt for økt forskning og raskere omstilling i næringslivet.

Avskrivningssatsene i industrien må økes for å stimulere til modernisering og omlegging til miljøvennlig teknologi.

Norge som nasjon bør bruke 1 %   av BNP på offentlig finansiert forskning, og Innovasjon Norge må få økte rammer blant annet gjennom ordningen med forskningskontrakter.

Arbeidet med et miljøvennlig kraftregime må regjeringen fortsette med slik at flere vil satse på fornybare energiprosjekter.

Hogne Wikeland

2.kandidat til Stortinget for Troms SV

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er den første store utfordringen på om vi setter miljøet først. Områdene det er snakk om er blant de vakreste og mest ressursrike havområdene i Norge. De er også fødestue for verdens største torskebestand og derigjennom et viktig spiskammer både nasjonalt og internasjonalt. Et stort oljeutslipp i disse sårbare havområdene vil gi katastrofale skader på miljøet. Samtidig krever klimaproblematikken at vi produserer mindre fossilt brensel og i stedet satser på miljøvennlig energi. Derfor sier SV et klart og bastant nei til oljeboring i disse sårbare havområdene.

SV har også gått i mot å åpne det kystnære Goliat-feltet i Barentshavet for oljeboring, men det slaget tapte vi i regjering. Bondevik II – regjeringen tillot prøveboring på Goliat-feltet. Praksis viser at når prøveboring resulterer i funn, gis det utvinningstillatelse. Derfor er det så viktig at oljeindustrien ikke slipper til utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom oljeindustrien gjør et funn i fødestua til den siste store torskestammen i verden, vil det bli veldig vanskelig å stanse dem i ettertid.

SV vil redusere satsingen på olje, og satse mye mer på miljøvennlig energi. Harstad-selskapet Hydra Tidal med sitt spennende havstrøms- og tidevannskraftverk er et kjempeeksempel på slik teknologi. Dette selskapet alene kan generere flere tusen arbeidsplasser.

En oljeindustri i kraftig vekst binder opp kapital, forskning og arbeidskraft som ellers kunne blitt brukt i andre næringer. En redusert satsing på olje er derfor nødvendig for å få til en mye sterkere satsing på miljøvennlig næringsutvikling og fornybare energiprosjekter.

Derfor vil SV gi Lofoten, Vesterålen og Senja et varig vern mot oljeutvinning. Vi vil også redusere tempoet på oljeutvinningen og ha en plan for en styrt omstilling av Norges energipolitikk.

Norge må og kan bli en miljøvennlig energistormakt. Dette blant annet med å satse på energieffektivisering, havkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi. Mulighetene er mange og store.

I første omgang må ENOVA sørge for å gi Hydra Tidal den nødvendige finansielle støtten slik at de fra neste sommer kan starte prøvekjøring av havstrømskraftverket sitt.

Hogne Wikeland

2.kandidat til Stortinget for Troms SV